Kjære tante

Du som stod
då ingen klarte
Du som levde
med heile hjarte

Du som valgte
å kjempa imot
Du som skjulte
kor ilt da gjor

Alt du ønska
var meire tid
Å kunne vere fri

Du tapte ikkje
kampen mot kreften
Du vann
fordi du takla smerten
Du vann
fordi du alltid håpte
Du kjempa kampen
på riktig måte

Me gløymer aldri
at du fortsatte å smile
Kjære tante
no kan du kvile

Døden

Døden overvelder meg
Den drar meg ned og tærer meg opp
Kviskrer i øyret mitt:
"Alle rundt deg forsvinner,
du er snart alene".
Den skremmer meg
Med sitt mørke og sin uendelige kulde
Får meg til å skrike av redsel,
Gir meg ingen grunn til å ville leve

Døden lurer meg
selv om det er eg som vil lure døden
Den gir meg ikke tid
lar meg ikkje sei ord som kan hjelpe
Den sier: "Nå tar eg deg,
Ingen andre blir med deg"
Den kommer bakfra
Raskt og uventet,
Gir meg ingen sjans
til å folate dere i fred

Døden styrker meg
Den får meg til å se alt eg har
og ka eg kan miste
Den gir meg livslede og en mening med livet
Den synger:
"Lev livet, mens du kan det
Du er ikke alene"
Den viser meg alt
som eg kommer til å savne
Gir meg en grunn til å ville leve lengre

Døden gir meg livet!

Gå vidare

De kan grine
Kle dykk i svart

Eller le
Bruke regnbogens fargar

De kan mimre ofte
Om våre gode stunder
Eller av og til
Rett før dykk sovnar

De kan forandre dykk
Eller forandre verda

De kan fortsette som før
Kva anna kan ein gjera

De kan gå vidare med livet
Finne nye vegar

Kjære deg
Gå vidare!

Berre ikkje gløym meg

Unormal

Eg ser på hendene mine
Så små og
Unormale

Føttene
som prøver å gjemme seg
Øynene
som viker unna
Så unormale

Eg føler meg liten
Liten og redd
Er det ingen
som kan vise meg

Eg ser ansiktet mitt
i speilet

Frykten i auga
de stygge trekka
Så unormale

Eg legger merke
til leppene
Så små og
strenge
Så unormale

Eg føler meg aleine

Aleine og redd

Er det ingen
som kan vise meg

Kordan
Eg kan bli

Normal

Tanker

Tankene kommer
Det gjør de alltid

Er dette
mine siste skritt
Slutter
eg snart å puste

Ingen forstår
Ingen vet
Ingen hører

Tankene vrimler
De knaker

Ser eg han
for siste gang
Vet han
kor mye han betyr

Ingen hører
Ingen forstår
Ingen hjelper

Tankene må ut
De må ned på arket

Et skrik
om hjelp

Blir dette
mine siste linjer
Kommer noen
til å lese det som står

Hjelpen kom aldri ...

Forlatt

Blomsten på rommet mitt
Har visna
Fiskene i akvariumet
Får ikkje lenge mat
Kleda ligger ikkje lenger
strødd over heile rommet
Rommet er forlatt

Håret mitt er ikkje lenger fyldig
Leppene mine
er ikkje varme og
kinnene har mistet sin farge.

Folkene rundt meg
Smiler ikkje lenger
De gråter
Himmelen er ikkje lenger blå

Ingenting er det samme
Fordi hjertet mitt

Har sluttet å slå ...

Hverdagen

Alle dager- Like lange
Like grå og uten mening

Alle smil- Like falske
Uten liv og omtenksomhet

Alle hjerter - Like kalde
Kommer aldri
Til å bli varme

Alle mareritter- Like skumle
Men bedre enn
Min virkelighet

Alle fryser
Der ute

Gi dem littKjærlighet